Man tror på en gud, man tror på en kraft, man tror på menneskene, man tror på seg selv. Trenger vi noe å tro på for å være hele mennesker? Og hvor nødvendig er “åndelige ledere” for menneskene?

Det er litt skummelt å være for bevisst. Tenk deg å våkne hver eneste dag og vite at dette kan være din siste dag. Skal man bli redd av det, eller velge å leve bedre hver dag? Og så er det skummelt å ha mareritt om atomer, universet, schrödingers katt, paradokser, dark matter, dark energy og et mulig Big Rip… På samme måte som humla slutter å fly hvis den finner ut at den egentlig ikke kan det, vil verden slutte å funke hvis vi skjønner hvordan den virker?

Vil gud si hei eller forsvinne hvis vi beviser at han sitter der på skyen sin og leser alle bønnene våre, sender en sønn i ny og ne, og tenner på litt busker?

_________________________________________________________________

(Jeg anbefaler å se videoen, den er verdt tiden :) )

Man kan vel aldri stille for mange spørsmål ved ting. Og ingen har alle svar. Så hvorfor er det så mange som er stuck i sin oppfatning av hvordan verden funker? Tror du ikke religionene også hadde trengt å stille noen store spørsmål? Og tror du ikke de religiøse trenger å stille seg selv noen spørsmål?

“Hvorfor tror jeg egentlig på dette?”, “Hvor kommer religionen min fra?”, “Er dette den beste måten å gjøre mitt eget og andres liv bedre?”, og “Er det disse reglene jeg vil følge?”.

Og ikke minst spørsmål som “var Jesus egentlig guds sønn, eller bare en grei fyr?”, “hvem bestemmer egentlig i min religion og i mitt liv?”, og “synes min gud at andre guder er idioter og at vi må krige mot dem som tror på de andre gudene?”, og mange flere.

Dette gjelder vel egentlig alle, uansett om de ser på seg selv som religiøse eller ikke…?

Hvis man tror at èn religion sitter på alle svarene man trenger for å leve det beste livet man kan, har man ikke allerede tapt? For hvordan kan du ha et best mulig liv og samtidig få lover og regler for hvordan du skal leve, hvordan du skal spise, hvem du skal snakke med, når du skal feire troen din, hvem som er god mennesker, hvordan verden best kan bli, hva som skjer etter at du dør, hvordan du skal oppdra barna dine, hvordan du skal behandle din livspartner, hvem du kan velge som livspartner, hva slags klær du skal gå i, hvordan du skal kommunisere med guden din, hvem som er gode og onde…?

Hvordan kan bøker som er tusenvis av år gamle best fortelle meg hvordan jeg kan leve livet mitt i dag? Tror du de kommer til å lese noen av våre bøker i fremtiden, eller tror du at dagens religioner er evige? Og hvilke bøker av “dagens” tror du eventuelt kan leve i tusen år?

Det man oppnår ved å stille spørmål er jo ofte svar… Kanskje er religionen riktig for deg, kanskje er det noe annet du trenger?

Når man velger èn religion forkaster man ofte samtidig alle de andre. Når man velger et livssyn slutter man ofte å stille spørsmål. Trenger ikke også personlig livssyn utvikling? For meg virker det som mange står stille… Hadde vi funnet opp de norrøne gudene i dag, hadde de nok vært ganske annerledes. Og jeg tror at både Einstein (tenk hvordan han hadde tenkt hvis han kunne gått ut i fra all forskning vi har tilgang på i dag), Shakespeare, Buddha, Muhammed, Aristoteles, DaVinci, Darwin, Galileo Galilei, Darwin, Madame Curie, Jens Bjørneboe, Moses, Jesus, Maria og de tre vise menn hadde oppført seg ganske annerledes hvis de hadde levd og virket i våre dager…

Hvor ufattelig kult hadde det ikke vært å følge Platon på Twitter?

Er det riktig at noen er mer religiøse enn andre, selv innenfor samme religion? Kan man si at noen tror mer eller mindre enn noen andre? Er det riktig at noen er ledere og andre er følgere?

Kan det bevises at bønn kan hjelpe pasienter å bli friske? Og hvis det hjelper å be til en gud om å bli frisk, hva slags gud er det? En som er allmektig og som elsker alle sine skapninger, men som forskjellsbehandler dem ved å bare helbrede de som minner han på det gjenom bønn? Kan en gud være den faktoren, den kraften, som gjør at bønn virker, vitenskapelig sett? Og hvordan måler man en enhet bønn, og hvor sterk denne er? Finnes det et eget periodesystem? Er alle menneskene potensielle like sterke? Hvis bønn er en type tankekraft, kan man trene så man blir sterkere? Er bønn en “6. sans” som påvirker den fysiske virkeligheten og gjør at man blir “bønnhørt”?

Hvilken åndelig retning man velger å ta har stor innvirkning på livet ditt, både for deg og de rundt deg. Men trenger det å være et endelig valg? Hvorfor skal man ikke kunne utvikle sin egen tro?

Tips oss hvis dette innlegget er upassende