Jeg hadde verdens beste frøken i første klasse. Vi kalte henne frøken, og hadde vel bare mer respekt for rektor. Jeg tror alle i klassen min lærte å lese og regne, vi lærte til og med noen engelske ord. Læreren visste hvem som trengte å jobbe mer med ting og hvem som trengte større utfordringer, fordi hun kjente hver elev godt nok. Vi var en stor klasse på 32 elever, men vi hadde alltid to lærere i klasserommet. Skolen var den samme som pappa gikk på, men den var nyoppusset og nyåpnet den dagen jeg begynte i første klasse.

Jeg har gått på en ungdomsskole midt oppi en reform, og var en av de som hadde det fantastisk fint med gruppedeling, forelesninger, prosjektarbeid og mappevurdering (<3). Men det fysiske og psykososiale miljøet var ekstremt dårlig både for elever og lærere. De som ville, og som denne typen undervisning passet for, hadde mulighet til å lære seg selv noe. Resten falt utenfor, og det var flere som falt ut av hele skolen. (mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende