Man tror på en gud, man tror på en kraft, man tror på menneskene, man tror på seg selv. Trenger vi noe å tro på for å være hele mennesker? Og hvor nødvendig er “åndelige ledere” for menneskene?

Det er litt skummelt å være for bevisst. Tenk deg å våkne hver eneste dag og vite at dette kan være din siste dag. Skal man bli redd av det, eller velge å leve bedre hver dag? Og så er det skummelt å ha mareritt om atomer, universet, schrödingers katt, paradokser, dark matter, dark energy og et mulig Big Rip… På samme måte som humla slutter å fly hvis den finner ut at den egentlig ikke kan det, vil verden slutte å funke hvis vi skjønner hvordan den virker?

Vil gud si hei eller forsvinne hvis vi beviser at han sitter der på skyen sin og leser alle bønnene våre, sender en sønn i ny og ne, og tenner på litt busker?

(mer…)

Tips oss hvis dette innlegget er upassende